Jonas Berthelsen
Co-founder, Vibelabs
Underviser i vibecoding og AI-agenter hos virksomheter som Telenor og OBOS, kommuner i alle størrelser, og er samarbeidspartner med StartupLab i Forskningsparken. Det vi ser i det arbeidet er bakgrunnen for denne siden.
Vi lærer opp fagfolk i vibecoding og AI-agenter hos noen av Norges største virksomheter og kommuner. I det arbeidet ser vi på nært hold hvor raskt dette endrer hvem som kan bygge programvare, og hva det betyr for arbeidsplasser. Denne siden er ikke en salgspresentasjon. Den er laget fordi vi mener Norges folkevalgte fortjener et oppdatert kunnskapsgrunnlag om en teknologi som er både en stor mulighet og en reell risiko, på langt kortere tidshorisont enn mange legger til grunn.
Hva skjer
AI-agenter er autonome systemer som kan utføre komplekse oppgaver uten menneskelig styring. De leser dokumenter, tar beslutninger, skriver kode, kommuniserer med andre systemer, og lærer av resultatene. I motsetning til tradisjonelle chatboter handler AI-agenter selvstendig: de trenger bare et mål.
Vibecoding er et begrep myntet av Andrej Karpathy, medgrunnlegger av OpenAI, i februar 2025: «There's a new kind of coding I call 'vibe coding' where you fully give in to the vibes, embrace exponentials, and forget that the code even exists.» I praksis betyr det at hvem som helst kan bygge fungerende programvare ved å beskrive hva de vil ha, med vanlig språk. AI-en skriver koden.
Disse to trendene forsterker hverandre. AI-agenter gjør det mulig å automatisere arbeidsoppgaver som tidligere krevde spesialisert kompetanse. Vibecoding gjør at mennesker uten teknisk bakgrunn kan bygge digitale løsninger. Sammen utgjør de et paradigmeskifte, ikke bare for tech-bransjen, men for hele arbeidslivet.
Tallene viser omfanget: AI-agent-markedet er projisert til $236 milliarder innen 2034, etterspørselen etter AI-agenter har økt med 1 445% på ett år (Gartner), og 41% av all ny kode er nå AI-generert (GitHub 2025). 87% av Fortune 500-selskaper bruker allerede vibecoding-plattformer.
Hvordan dette påvirker yrkesgrupper
I januar 2026 avslørte McKinsey at de nå bruker 25 000 AI-agenter ved siden av sine 40 000 menneskelige konsulenter. Amazon kuttet 16 000 stillinger samme måned, etter å ha spart 4 500 utviklerårsverk med AI-koding. Microsoft reduserte med 15 000 i løpet av 2025. Totalt har 55 000 amerikanske jobber blitt kuttet som direkte følge av AI bare i 2025.
World Economic Forums prognoser tegner et tydeligere bilde: 92 millioner jobber vil bli fortrengt globalt innen 2030. Samtidig forventes 170 millioner nye jobber å bli skapt, en netto gevinst på 78 millioner. Men denne gevinsten er ikke automatisk. Den krever omstilling, kompetansebygging og politisk handling. IMF anslår at 40% av alle jobber vil bli påvirket av AI.
I norsk kontekst betyr dette at 33% av norske jobber har høy automatiseringsrisiko. Equinor har spart $330 millioner med AI siden 2020. Norges Bank Investment Management (NBIM) frøs ansettelser i mai 2025 fordi AI har gjort mange roller overflødige. Klarna erstattet 1 200 SaaS-verktøy med AI-baserte løsninger og halverte arbeidsstyrken fra ~5 000 til ~2 500. Fagforeningene roper varsko, men den politiske responsen har uteblitt.
Norge i dag
Med en AI-adopsjonsrate på 46,4%, den høyeste i Europa, er Norge langt fremme. Vi har over 350 AI-selskaper, 600+ offentlige AI-prosjekter, og regjeringen har satt mål om at alle kommuner skal bruke AI-agenter innen sommeren 2026. Det investeres 1 milliard NOK i økt AI-forskning over fem år, fordelt på seks nasjonale AI-sentre.
Oljefondet (NBIM) er blant de fremste i verden på AI-bruk i finans. De sparer 213 000 arbeidstimer årlig med AI-verktøy og har brukt Anthropics Claude for ESG-analyse siden februar 2026. Fondssjef Nicolai Tangen er tydelig: «If you don't use it, you will never be promoted. You won't get a job.» Og enda mer direkte: «This ship is sailing, get on board or find a new place to work.»
Potensialet for Norge er enormt. Accenture/NHO anslår en mulig BNP-økning på 335 milliarder NOK med full AI-utnyttelse. Men det potensialet realiseres bare hvis beslutningstakerne forstår teknologien de skal regulere og legge til rette for.
Hvorfor politikere må forstå dette
I 2018 spurte senator Orrin Hatch Mark Zuckerberg: «How do you sustain a business model in which users don't pay for your service?» Zuckerberg svarte: «Senator, we run ads.» Øyeblikket ble en global illustrasjon på gapet mellom teknologi og politisk forståelse. Fem år senere, under TikTok-høringen i 2023, spurte representanter hvorfor appen trenger tilgang til Wi-Fi-nettverk og hvorfor den «trenger å vite hvor øynene er», om ansiktsgjenkjenning for kamerafiltre.
Konsekvensene av denne kompetansemangelen er alvorlige. I Nederland ble over 30 000 familier feilaktig flagget av en algoritme for barnetilskuddssvindel mellom 2013 og 2019. Systemet hadde innebygd rasistisk profilering. Skandalen førte til at regjeringen Rutte gikk av, men skaden var allerede gjort. I USA har algoritmen COMPAS, brukt i rettsvesenet, vist dobbelt så høy falsk-positiv-rate for svarte tiltalte. 83,4% av amerikanere er bekymret for AI-desinformasjon i valg.
AI-regulering er allerede her. EU AI Act trer i kraft august 2026, og Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen. Datatilsynets AI-sandkasse er i sin femte runde, og Nkom er utpekt som koordinerende tilsynsorgan. Men effektiv regulering krever at de som vedtar lover faktisk forstår teknologien de regulerer. Historien viser at regulering uten kompetanse enten blir for passiv (og lar skade skje) eller for restriktiv (og kveler innovasjon).
Dette gjelder tre kjerneområder for norsk politikk: Arbeidspolitikk, med 33% av norske jobber i fare for automatisering, trenger vi aktiv omstillingspolitikk. Historien advarer: under den industrielle revolusjonen stagnerte reallønner i Storbritannia i 40 år mens produktiviteten steg. Næringspolitikk, norske bedrifter som ikke forstår AI-agenter risikerer å betale for utdatert teknologi mens konkurrentene automatiserer. Demokrati og regulering, fra desinformasjon til algoritmisk diskriminering, krever AI-utfordringene at politikere kan stille de riktige spørsmålene.
Hva andre land gjør
Storbritannia har 20-doblet sin offentlige AI-compute-kapasitet og satt mål om at 10 millioner arbeidere skal ha AI-ferdigheter innen 2030. Under AI Safety Summit i 2023 signerte 28 land Bletchley-erklæringen, den første internasjonale avtalen om AI-sikkerhet.
Estland ruller ut AI Leap-programmet: 58 000 elever og 5 000 lærere skal være AI-kompetente innen 2027. AI er allerede integrert i offentlige tjenester gjennom landets e-Government-infrastruktur. Finland har gått enda lenger og integrert AI-literacy i læreplanen fra barnehage. Kurset «Elements of AI» fra Universitetet i Helsinki har nådd over 750 000 deltakere globalt.
Singapore investerer S$120 millioner (ca. 900 MNOK) i et dedikert AI-fond gjennom sin Smart Nation 2.0-strategi. Internasjonalt har UNESCO lansert AI-kompetanserammer for lærere og elever, G7 har etablert Hiroshima AI Process, og Nordisk-baltisk AI-senter (NAIC) lanseres i 2025.
Norge har gode forutsetninger: høy digital modenhet, sterke fagmiljøer, og en befolkning som er vant til teknologisk endring. Men forutsetninger alene er ikke nok. Det krever politisk ledelse som forstår hva de leder.
Muligheten
Vibecoding betyr at teknologi ikke lenger er forbeholdt de få. Lærere kan bygge pedagogiske verktøy. Håndverkere kan lage bestillingsapper. Gründere kan lansere produkter uten å ansette utviklere. Distriktskommuner med små IT-budsjetter kan bygge egne digitale tjenester.
Sabrine Matos hadde ingen kodebakgrunn da hun bygde fintech-appen Plinq med AI-verktøy. Resultatet: 10 000 brukere og $456 000 i årlig inntekt. Apputviklingstid er kuttet med opptil 70%, kostnader med 50%. Citizen developers, mennesker uten formell IT-utdanning , overgikk profesjonelle utviklere 4:1 i 2024. Lavkode-markedet er projisert til $264 milliarder innen 2032.
Men denne muligheten realiseres bare hvis mennesker og organisasjoner faktisk forstår hva som er mulig. WEF anslår at 170 millioner nye jobber vil bli skapt globalt innen 2030, mange av dem i skjæringspunktet mellom domeneekspertise og AI-verktøy. Norges potensielle BNP-økning er på 335 milliarder NOK. Helse, utdanning, offentlige tjenester, alle sektorer kan tjene på dette. Lovisenberg Sykehus bruker allerede AI i drift. AI oppnår 93% treffsikkerhet i kreftdeteksjon.
Praktisk erfaring med vibecoding
Man kan lese om vibecoding i hundre timer og fortsatt ikke forstå det. Det er som å lese om å svømme: innsikten kommer først når du er i vannet. Forskjellen mellom å vite om AI og å forstå AI er enorm. Og for beslutningstakere som skal forme Norges teknologipolitikk, er den forskjellen avgjørende.
Vibelabs har lært opp over 1 000 fagfolk i vibecoding, fra konsern som Telenor og OBOS til kommuner over hele landet. 97% av deltakerne bygger en fungerende prototype i løpet av kurset. 19% blir sertifiserte champions som tar kompetansen videre i sine organisasjoner.
Denne siden er laget for å gi deg som beslutningstaker et solid faktagrunnlag. Hvis du har spørsmål om innholdet, eller ønsker å se vibecoding og AI-agenter demonstrert i praksis, ta gjerne kontakt direkte.
Kilder